De fleste som bor i Norge har hørt ordet MVA og de som driver et selskap kjenner i hvert fall til MVA-rapportering. Men hva står det ordet egentlig for? Hvilke MVA-satser har vi i Norge og når brukes de? Dette og mye annet skal vi se nærmere på i denne artikkelen.
Hva er MVA
MVA står for merverdiavgift og blir ofte kalt for moms. Det er en avgift fra den norske staten på kjøp, salg, uttak og import av varer og tjenester. Alle regler som gjelder denne avgiften blir regulert i merverdiavgiftsloven. Det gjelder blant annet reglene for når man skal registrere seg i Merverdigregisteret, hvordan MVA skal beregnes, hva som kan gi deg rett til fradrag og hvilke MVA-satser vi har i Norge.
For å bli registrert i Merverdigregisteret må man passere kr 50 000 i omsetning i løpet av et år. Når et selskap er registrert der, kan man legge til forkortelsen «MVA» etter organisasjonsnummeret sitt, begynne å fakturere med MVA og starte med rapportering. Rapporteringen skal vanligvis gjøres annen hver måned, men noen bedrifter gjør det 1 gang året.
Merverdiavgiften ble innført i Norge i 1970, mens den nåværende merverdiavgiftsloven trådte i kraft 1. januar 2010.
MVA-satser i Norge
Den generelle MVA-satsen i Norge er 25%. Denne gjelder for de fleste varer og tjenester. I tillegg har vi 15 % på næringsmidler (mat og drikker) og 12 % på persontransport, hotellovernatting og inngangsbilletter til kino, idrettsarrangementer, museer, osv.
I noen tilfeller beregnes det ikke MVA og da skilles det mellom varer og tjenester som er unntatt eller fritatt fra MVA. Det høres nesten likt ut, men det er faktisk viktige forskjeller mellom disse to begrepene.
Når vi sier at visse tjenester er unntatt fra MVA-loven, mener vi at man slipper å registrere seg i merverdiregisteret. Dette gjelder helsetjenester som f.eks. leger, tannleger, psykologer og kulturelle tjenester som f.eks teater- og ballettforestillinger.
Er man fritatt fra MVA, betyr det at det man selger får en MVA-sats som er 0 og kalles nullsats. Man slipper å legge til MVA på salg av sine varer og tjenester, man må fortsatt registrere seg i MVA-registeret og kan kreve MVA-fradrag på utgiftene sine. Eksempler på dette er salg av brukte biler og bøker.
Feil i MVA-rapportering
Det er fort gjort å gjøre noe feil i forbindelse med MVA-beregning og rapportering. Vi har mye erfaring med å rette opp i forskjellige feil og her er noen eksempler.
Mange selskaper (spesielt nyetablerte) lager en salgsfaktura med MVA før de har passert 50 000 kroner i omsetning. Vi anbefaler da å kreditere denne fakturaen og lage en ny uten MVA.
En annen feil som dukker opp er at man lager en salgsfaktura uten MVA, mens den skulle egentlig vært med MVA. I dette tilfelle kan man også kreditere hele faktura og sende en ny med MVA. Alternativt kan man etterfakturere MVA, altså sende en ny faktura med kun MVA uten å kreditere den gamle.
Ellers gjør mange feil ved å kreve MVA-fradrag på ting man ikke har krav på. F.eks. ved beverting av kunder eller forretningsforbindelser, skal man ikke kreve inn MVA.
Bruk av feil sats på kostnader forekommer også, f.eks. 25 % i stedet for 12 % ved persontransport.
En annen kilde til feil er rapportering av kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet. MVA skal da beregnes og rapporteres etter en såkalt «snudd avregning». Våre ansatte har mye erfaring med denne typen rapportering og bistår selvfølgelig i slike tilfeller.
Det er også mange som gjør feil ved fakturering til utlandet. Grunnregelen er at salget til utenlandske kunder skal være uten MVA, men det forutsetter at det man selger brukes utenfor Norges grenser. Det betyr at så lenge leveringsadressen til kunden er i Norge, så skal faktura inneholde MVA på salget til tross for en utenlandsk kunde!
Misforståelser rundt fritak og unntak fra merverdiavgift
Vi presenterte tidligere forskjellen mellom unntak og fritak fra merverdiavgift. Driver man med f.eks. helsetjenester eller undervisningstjenester skal man altså ikke registrere seg i merverdigregisteret. Utfordringen kommer imidlertid når et selskap driver med en annen type aktivitet i tillegg som ikke er unntatt fra merverdiavgift. Det gir nemlig et grunnlag for beregning, rapportering og betaling av MVA for den delen av omsetningen som ikke er unntatt.
Når det gjelder fritak fra MVA, så er regelen slik at omsetningen får en 0-sats (f.eks ved salg av bøker), men selskapet må være registrert i MVA-registeret. Mange misforstår disse 2 begrepene og tror at fritak er det samme som unntak, men det stemmer ikke. Man har rett til å kreve fradrag på kjøp man har gjort, selv om all omsetning er fritatt fra MVA.
I tillegg er det greit å understreke at et selskap kan godt ha noe omsetning som er med MVA, noe er unntatt og noe er fritatt fra MVA. Det kan virke forvirrende for de fleste, derfor er det greit å spørre om profesjonelt råd før man gjør noe feil.
Konsekvenser ved for sen levering og betaling av MVA-melding
Det koster dyrt å være sen ute med innsending av mva-meldingen. Hvis man ikke rapporterer tidsnok, påløper det en daglig tvangsmulkt på kr 638,50 og maksbeløpet kan bli opptil kr 63 850 (2024). Etter vår erfaring, vil det vanligvis ta litt tid før Skatteetaten vil reagere. Der kommer det til å stå at tvangsmulkten vil starte en uke etter mottak av varselet.
Det vil også løpe forsinkelsesrenter på 12,5% ved for sen betaling av MVA.
Endringer i korrigering av feil i mva-melding
Fra og med 2022 ble det innført en ny mva-melding. Det gjorde at måten feil ble rettet på ble annerledes enn før. For mva-terminer til og med 2021, skulle man sende en tilleggsmelding eller en ny korreksjonsmelding for den terminen. Dette ble gjort manuelt via skatteetaten.no. Den nye mva-meldingen kan sendes direkte fra et regnskapsprogram. Har man gjort noe feil og ønsker å korrigere, kan man fra og med 2022 gjenåpne perioden, bokføre og sende en ny mva-melding. Alternativt kan man registrere transaksjonen i ny periode.
Vår erfaring med feilrapportering av MVA
Etter mange års erfaring har vi sett mange tilfeller av feilrapporteringer av MVA. Det er ofte en ansatt i selskapet som har prøvd seg på rapportering og uten å ha nok kompetanse om MVA-regelverket går det ofte galt. F.eks. har vi sett et tilfelle hvor det er blitt rapportert omsetning som var vesentlig lavere enn tidligere. Det har blitt lagt merke til hos Skatteetaten og selskapet har fått en MVA-kontroll og dokumentasjon skulle ettersendes for å kontrollere om meldingen var riktig. Når det ble oppdaget at meldingen var feil, fikk selskapet en bot å betale.
Konklusjon
For å oppsummere vil vi si at regelverket rundt MVA-rapportering er ganske komplisert. For å unngå feil er det best å kontakte en profesjonell regnskapsfører. Vi er klare til å sende din MVA-melding!
