De fleste som bor i Norge har h\u00f8rt ordet MVA og de som driver et selskap kjenner i hvert fall til MVA-rapportering. Men hva st\u00e5r det ordet egentlig for? Hvilke MVA-satser har vi i Norge og n\u00e5r brukes de? Dette og mye annet skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 i denne artikkelen.<\/p>\n\n\n\n
MVA st\u00e5r for merverdiavgift og blir ofte kalt for moms. Det er en avgift fra den norske staten p\u00e5 kj\u00f8p, salg, uttak og import av varer og tjenester. Alle regler som gjelder denne avgiften blir regulert i merverdiavgiftsloven. Det gjelder blant annet reglene for n\u00e5r man skal registrere seg i Merverdigregisteret, hvordan MVA skal beregnes, hva som kan gi deg rett til fradrag og hvilke MVA-satser vi har i Norge.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 bli registrert i Merverdigregisteret m\u00e5 man passere kr 50 000 i omsetning i l\u00f8pet av et \u00e5r. N\u00e5r et selskap er registrert der, kan man legge til forkortelsen \u00abMVA\u00bb etter organisasjonsnummeret sitt, begynne \u00e5 fakturere med MVA og starte med rapportering. Rapporteringen skal vanligvis gj\u00f8res annen hver m\u00e5ned, men noen bedrifter gj\u00f8r det 1 gang \u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n
Merverdiavgiften ble innf\u00f8rt i Norge i 1970, mens den n\u00e5v\u00e6rende merverdiavgiftsloven tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2010.<\/p>\n\n\n\n
Den generelle MVA-satsen i Norge er 25%. Denne gjelder for de fleste varer og tjenester. I tillegg har vi 15 % p\u00e5 n\u00e6ringsmidler (mat og drikker) og 12 % p\u00e5 persontransport, hotellovernatting og inngangsbilletter til kino, idrettsarrangementer, museer, osv.<\/p>\n\n\n\n
I noen tilfeller beregnes det ikke MVA og da skilles det mellom varer og tjenester som er unntatt eller fritatt fra MVA. Det h\u00f8res nesten likt ut, men det er faktisk viktige forskjeller mellom disse to begrepene.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r vi sier at visse tjenester er unntatt fra MVA-loven, mener vi at man slipper \u00e5 registrere seg i merverdiregisteret. Dette gjelder helsetjenester som f.eks. leger, tannleger, psykologer og kulturelle tjenester som f.eks teater- og ballettforestillinger.<\/p>\n\n\n\n
Er man fritatt fra MVA, betyr det at det man selger f\u00e5r en MVA-sats som er 0 og kalles nullsats. Man slipper \u00e5 legge til MVA p\u00e5 salg av sine varer og tjenester, man m\u00e5 fortsatt registrere seg i MVA-registeret og kan kreve MVA-fradrag p\u00e5 utgiftene sine. Eksempler p\u00e5 dette er salg av brukte biler og b\u00f8ker.<\/p>\n\n\n\n
Det er fort gjort \u00e5 gj\u00f8re noe feil i forbindelse med MVA-beregning og rapportering. Vi har mye erfaring med \u00e5 rette opp i forskjellige feil og her er noen eksempler.<\/p>\n\n\n\n
Mange selskaper (spesielt nyetablerte) lager en salgsfaktura med MVA f\u00f8r de har passert 50 000 kroner i omsetning. Vi anbefaler da \u00e5 kreditere denne fakturaen og lage en ny uten MVA.<\/p>\n\n\n\n
En annen feil som dukker opp er at man lager en salgsfaktura uten MVA, mens den skulle egentlig v\u00e6rt med MVA. I dette tilfelle kan man ogs\u00e5 kreditere hele faktura og sende en ny med MVA. Alternativt kan man etterfakturere MVA, alts\u00e5 sende en ny faktura med kun MVA uten \u00e5 kreditere den gamle.<\/p>\n\n\n\n
Ellers gj\u00f8r mange feil ved \u00e5 kreve MVA-fradrag p\u00e5 ting man ikke har krav p\u00e5. F.eks. ved beverting av kunder eller forretningsforbindelser, skal man ikke kreve inn MVA.<\/p>\n\n\n\n
Bruk av feil sats p\u00e5 kostnader forekommer ogs\u00e5, f.eks. 25 % i stedet for 12 % ved persontransport.<\/p>\n\n\n\n
En annen kilde til feil er rapportering av kj\u00f8p av fjernleverbare tjenester fra utlandet. MVA skal da beregnes og rapporteres etter en s\u00e5kalt \u00absnudd avregning\u00bb. V\u00e5re ansatte har mye erfaring med denne typen rapportering og bist\u00e5r selvf\u00f8lgelig i slike tilfeller.<\/p>\n\n\n\n
Det er ogs\u00e5 mange som gj\u00f8r feil ved fakturering til utlandet. Grunnregelen er at salget til utenlandske kunder skal v\u00e6re uten MVA, men det forutsetter at det man selger brukes utenfor Norges grenser. Det betyr at s\u00e5 lenge leveringsadressen til kunden er i Norge, s\u00e5 skal faktura inneholde MVA p\u00e5 salget til tross for en utenlandsk kunde!<\/p>\n\n\n\n
Vi presenterte tidligere forskjellen mellom unntak og fritak fra merverdiavgift. Driver man med f.eks. helsetjenester eller undervisningstjenester skal man alts\u00e5 ikke registrere seg i merverdigregisteret. Utfordringen kommer imidlertid n\u00e5r et selskap driver med en annen type aktivitet i tillegg som ikke er unntatt fra merverdiavgift. Det gir nemlig et grunnlag for beregning, rapportering og betaling av MVA for den delen av omsetningen som ikke er unntatt.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r det gjelder fritak fra MVA, s\u00e5 er regelen slik at omsetningen f\u00e5r en 0-sats (f.eks ved salg av b\u00f8ker), men selskapet m\u00e5 v\u00e6re registrert i MVA-registeret. Mange misforst\u00e5r disse 2 begrepene og tror at fritak er det samme som unntak, men det stemmer ikke. Man har rett til \u00e5 kreve fradrag p\u00e5 kj\u00f8p man har gjort, selv om all omsetning er fritatt fra MVA.<\/p>\n\n\n\n
I tillegg er det greit \u00e5 understreke at et selskap kan godt ha noe omsetning som er med MVA, noe er unntatt og noe er fritatt fra MVA. Det kan virke forvirrende for de fleste, derfor er det greit \u00e5 sp\u00f8rre om profesjonelt r\u00e5d f\u00f8r man gj\u00f8r noe feil.<\/p>\n\n\n\n
Det koster dyrt \u00e5 v\u00e6re sen ute med innsending av mva-meldingen. Hvis man ikke rapporterer tidsnok, p\u00e5l\u00f8per det en daglig tvangsmulkt p\u00e5 kr 672,50 og maksbel\u00f8pet kan bli opptil kr 67 250 (2026). Etter v\u00e5r erfaring, vil det vanligvis ta litt tid f\u00f8r Skatteetaten vil reagere. Der kommer det til \u00e5 st\u00e5 at tvangsmulkten vil starte en uke etter mottak av varselet.<\/p>\n\n\n\n
Det vil ogs\u00e5 l\u00f8pe forsinkelsesrenter p\u00e5 12,5% ved for sen betaling av MVA.<\/p>\n\n\n\n
Fra og med 2022 ble det innf\u00f8rt en ny mva-melding. Det gjorde at m\u00e5ten feil ble rettet p\u00e5 ble annerledes enn f\u00f8r. For mva-terminer til og med 2021, skulle man sende en tilleggsmelding eller en ny korreksjonsmelding for den terminen. Dette ble gjort manuelt via skatteetaten.no. Den nye mva-meldingen kan sendes direkte fra et regnskapsprogram. Har man gjort noe feil og \u00f8nsker \u00e5 korrigere, kan man fra og med 2022 gjen\u00e5pne perioden, bokf\u00f8re og sende en ny mva-melding. Alternativt kan man registrere transaksjonen i ny periode.<\/p>\n\n\n\n
Etter mange \u00e5rs erfaring har vi sett mange tilfeller av feilrapporteringer av MVA. Det er ofte en ansatt i selskapet som har pr\u00f8vd seg p\u00e5 rapportering og uten \u00e5 ha nok kompetanse om MVA-regelverket g\u00e5r det ofte galt. F.eks. har vi sett et tilfelle hvor det er blitt rapportert omsetning som var vesentlig lavere enn tidligere. Det har blitt lagt merke til hos Skatteetaten og selskapet har f\u00e5tt en MVA-kontroll og dokumentasjon skulle ettersendes for \u00e5 kontrollere om meldingen var riktig. N\u00e5r det ble oppdaget at meldingen var feil, fikk selskapet en bot \u00e5 betale.<\/p>\n\n\n\n