Før man skal starte en virksomhet i Norge er det nødvendig å velge hvilken type selskapsform som skal etableres. Avhengig av hvor mange ansatte det vil være i selskapet, hvor stor risiko du er villig til å ta og hvilke planer du har for selskapet, vil enkelte selskapsformer passe deg bedre enn andre. Derfor bør en investor være meget oppmerksom når en passende selskapsform skal bestemmes siden dette vil bidra til å oppnå oppsatte mål og samtidig oppfylle alle juridiske krav.

De vanligste selskapsformene i Norge er:

• Enkeltpersonforetak (ENK)
• Norsk registrert utenlandsk foretak (NUF)
• Aksjeselskap (AS)

Den enkleste måten å starte et selskap på er å etablere et enkeltpersonforetak. Ingen startkapital er nødvendig, og registreringsprosessen er relativt enkel. Grunnleggeren tar alle avgjørelsene som gjelder selskapets drift og kan bruke fortjenesten etter å ha sendt skattemeldingen til skattemyndighetene. Merk at eneeier har full finansiell risiko.

Etablering av virksomhet i Norge gjøres enkelt gjennom Brønnøysundregisteret. Altinn er den offisielle nettsiden som gir all informasjon for etablering og drift av en virksomhet i Norge. Der finner du all relevant informasjon og veiledning om registrering av din virksomhet og drift i Norge.

Det er interessant å merke seg at 68% av alle bedrifter i Norge har ingen registrerte ansatte. 16% av alle selskaper har mellom 1 og 4 ansatte. Så 84 % av alle norske selskaper er veldig små, mikrobedrifter. Bare 1% er større selskaper som har mellom 50 og 99 ansatte og 0,5 % har mellom 100 og 249 ansatte. Det betyr at det norske markedet for det meste består av veldig små selskaper med få ansatte.

SKATT OG MVA

Både norske og internasjonale selskaper er pliktig til å betale 22% av overskuddet i Norge. Altså er alle selskaper underlagt den samme skattesatsen. Skatten kalles «forskuddsskatt» og betales i februar og april året etter at overskuddet er opptjent. Basert på den sist leverte skattemeldingen skjer et endelig skatteoppgjør i oktober året etter regnskapsåret. Du kan lese mer om det her.

De fleste norske bedrifter som selger varer eller tjenester må registrere seg i mva-registeret med mindre man driver med virksomhet som er unntatt mva (f.eks. helse- og kulturelle tjenester, undervisning). Registreringsplikten inntreffer ved passering av 50 000 kr i omsetning i løpet av 12 måneders periode.  Andre tjenester kan være fritatt fra mva (f.eks eksport) men man må fremdeles registrere seg i mva-registeret. Standard mva sats er 25 %, for mat og drikke er den 15%, for inngangsbilletter til museer, gallerier, overnatting og persontransport er den 12% og for råfisk er den 11,11 %.   Utenlandske selskaper må registrere seg i mva-registeret på samme måte som norske bedrifter.

REGNSKAP

For å starte virksomheten din må du først få organisasjonsnummeret i Foretaksregisteret. La oss se på de 2 mest vanlige selskapsformene i Norge.

Aksjeselskap (AS)

• minimum NOK 30,000 som aksjekapital
• regnskap fra A til Å må gjøres
• mva-rapport annen hver måned
• lønn må rapporteres
• risiko er begrenset til aksjekapitalen
• ansatte betaler skatt i Norge
• godt rykte i Norge

Norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF)

• mva-rapport annen hver måned må leveres
• regnskap fra A til Å må gjøres
• lønn må rapporteres i Norge
• morselskapet er ansvarlig
• i noen tilfeller der det er et prosjekt med under 6 måneders varighet, kan bedriften og ansatte være skattepliktig i hjemlandet
• dårlig rykte i Norge, kan være vanskelig å finne kunder eller samarbeidspartnere

Aksjeselskap (AS) og børsnoterte selskap

Aksjeselskap er den vanligste organisasjonsformen i Norge og er vanligvis registrert av små og mellomstore bedrifter. Det er ca. 400 000 aksjeselskaper i Norge av totalt 656 000 bedrifter. Minste kravet til aksjekapital er 30 000 kr (ca. EUR 4,200).

Det er mulig å åpne et AS med bare en daglig leder. Aksjonærene samles i forbindelse med generalforsamlingene og tar alle beslutningene der. Kapitalen i et slikt selskap er delt inn i aksjer, og beslutningen om å overføre disse aksjene kan bare tas med flertall av stemmene til styremedlemmene. Man må ikke ha et styre med flere medlemmer, men i hvert fall en daglig leder må det være.

Børsnoterte selskaper er større enn «vanlige» aksjeselskaper. Aksjekapitalen skal være på minimum 1 000 000 kr (ca. EUR 83,000). Kapitalen er delt inn i aksjer og kan noteres i aksjemarkedet. Store beslutninger tas av generalforsamlingen, mens de daglige beslutningene tas av medlemmene av styret.

Norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF)

Et NUF er en norsk avdeling av et utenlandsk selskap. Det utenlandske selskapet er ansvarlig for den norske avdelingen, og norske regler må følges. NUFet må ha en kontaktperson eller en daglig leder som har et norsk ID-nummer eller et D-nummer. Det er ikke et krav at denne personen skal være bosatt i Norge.

Hvis du planlegger å starte et kortsiktig prosjekt i Norge, kan NUF være et godt valg. Om NUFet blir skattepliktig i Norge må vurderes i hver enkel sak. Dersom en arbeidstaker jobber i Norge i mer enn 183 dager i løpet av de siste 12 måneder, blir vedkommende skattepliktig i Norge fra f.o.m. første arbeidsdag.

Enkeltpersonforetak (ENK)

Et ENK er en type bedrift hvor en privat person registrerer seg som næringsdrivende. Det er den enkleste og billigste måten å starte en bedrift i Norge. Registreringsprosessen er ganske rask, det er billig (3 883 kr ved elektronisk signering), ingen startkapital er nødvendig og det er lettere å ta overskuddet ut av selskapet, fordi det ikke er nødvendig å rapportere lønn så lenge det kun er en eier uten noen andre ansatte. Ulempen er at gründeren ikke har de samme sosiale rettigheter, siden han/hun ikke regnes som arbeidstaker. Man har f.eks. ikke rett til dagpenger.  Man må betale forskuddsskatt 4 ganger i året, noe som kan skape utfordringer med kontantstrømmen i startfasen. Eieren har fullt personlig ansvar, inkludert all gjeld.

For mer informasjon kan du lese her.

Vår anbefaling

Generelt anbefaler vi AS for en som vil starte en ny virksomhet. Dette er fordi AS’er har et bedre rykte og man blir tatt mer seriøst i Norge av f.eks kunder og leverandører. Vi har også mye kompetanse og erfaring med aksjeselskaper og kan tilby verdifull rådgivning for deg som er i startfasen.

Revisor

For små foretak er det vanligvis ikke nødvendig med en revisor.  Man trenger ikke revisjon hvis driftsinntektene er mindre enn 7,000,000 kr, balansesummen er mindre enn 27,000,000 kr og antall årsverk ikke overstiger 10 årsverk.  Dette kalles for «fravalg av revisjon».

Ansatte

I Norge er det ingen lovfestet minstelønn, med unntak for enkelte bransjer. Du finner mer informasjon om de bransjene det gjelder her.

Når det gjelder arbeidsavtaler er det f.o.m. 1.juli 2024 blitt innført nye krav til hva en arbeidskontrakt skal inneholde, blant annet i forhold til ansattes krav og rettigheter på en arbeidsplass. Det skal alltid foreligge en skriftlig arbeidsavtale.

Arbeidstakere må søke om skattekort som viser hvor mye en arbeidsgiver må trekke før lønnen utbetales. Dersom en arbeidstaker ikke har et skattekort, vil skattesatsen ligge på 50%.

Priser for registrering av et selskap

Registrering av et AS hos Brønnøysund koster 7 912 kr hvis man bruker et papirskjema og 6 825 ved elektronisk signering i Altinn. Elektronisk signering er mulig dersom styremedlemmer har et norsk ID-nummer eller et D-nummer. Registrering av et NUF koster 4 398 kr.  Vi tar oss av registreringen for 30 000 kr,-eks mva.

ANSETTELSE

Det er arbeidsmiljøloven som regulerer arbeidslivet i Norge. Den inneholder informasjon om arbeidsmiljø, arbeidstid og alt annet som inngår i forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Formålet ved loven er å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet.

Utenlandske arbeidstakere betaler norsk skatt og sosiale avgifter dersom de oppholder seg mer enn 183 dager i Norge i løpet av et kalenderår. Din arbeidsgiver vil vanligvis bistå deg i forbindelse med registrering hos Skatteetaten og D-nummeret. Selvstendig næringsdrivende må selv levere sin skatteregistrering og ordne D-nummeret. Norsk skattefradrag fratrekkes av bruttolønnen av arbeidsgiveren.

Oppsigelse av arbeidsavtalen i prøvetiden fra arbeidstaker eller arbeidsgiver kan gjennomføres med to ukers skriftlig varsel. Etter prøvetiden er det mye vanskeligere for en arbeidsgiver å avslutte et arbeidsforhold.

LØNN

Når blir lønnen utbetalt

Med mindre annet er avtalt, blir lønnen vanligvis utbetalt 1 gang i måneden. Dato skal stå i arbeidsavtalen. Etter hver lønnskjøring skal alle ansatte få en lønnslipp som viser lønn som er blitt utbetalt, hva skattetrekket var og eventuelt andre trekk og andre fordeler man fikk utbetalt (mobil, internett, osv.). Om man ikke får lønnslippen, må man spørre arbeidsgiveren.

Ferie

Som minimum har alle ansatte 25 virkedager ferie hvert år (inkludert lørdager, men unntatt søndager). Altså, får man minimum 4 uker pluss 1 dag. Feriepengegrunnlaget blir i så fall 10,2 % av fjorårets inntekt.

Ved tariffoppgjøret i 2000 /2001 fikk mange arbeidstakere en ekstra ferieuke. De som har 5 ukers ferie får et høyere feriepengegrunnlag som er 12%.

Fra det året man fyller 60 år, får ansatte en ekstra ferieuke. De får også en økt feriepengesats, enten 12,5 % for de med 4 uker pluss 1 dag ferie eller 14,3 % for de med 5 ukers ferie.

Feriepenger

Feriepenger opptjenes altså året før du tar ut ferien og dette kalles opptjeningsåret. Har du ikke jobbet året før, har du fremdeles rett til å ta ferie. Men da har du ikke krav på feriepenger.

Ikke alle betalinger er inkludert i beregningen. For eksempel skal ikke feriepenger beregnes av utbetalinger knyttet til reiseutgifter, losji eller feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret. Bonus og provisjonsbasert lønn skal være med i feriepengegrunnlaget.

Skatt ved lønnsutbetalingen

Enhver ansatt har sitt eget skattekort som det skal beregnes en skatt av. Hvilken prosentandel eller tabellkort som brukes   er avhengig av lønnsnivået og skatten er progressiv. Jo lavere inntekt, jo mindre skatt betaler man. Med høyere lønn, får du også høyere skatt.

Arbeidsgiver er pålagt å trekke skatten fra bruttolønnen og betale kun nettolønnen til arbeidstakere. Skatten skal overføres hver gang til en egen skattetrekkskonto. Denne blir betalt direkte fra denne kontoen annen hver måned til Skatteetaten.

Det blir også beregnet arbeidsgiveravgift på toppen av bruttolønnen, i Oslo-regionen er den på 14,1%, mens i andre deler av Norge er den lavere. Denne skal betales annen hver måned sammen skattetrekket.

Innskudd for obligatorisk tjenestepensjon må også gjøres av arbeidsgiver. Minimumskravet er 2 % av din lønn.

A-melding

A-melding er en månedlig rapport som blir sendt til NAV, SSB og Skatteetaten om inntekt, arbeidsforhold, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.

Alle bedrifter som har ansatte, betaler ut lønn eller andre fordeler må levere A-meldingen. Det er viktig å huske at selv om en ansatt ikke mottar noe lønn i perioder, må arbeidsgiver fremdeles sende A-melding for denne personen, en såkalt «0-melding».

A-meldingen inneholder all informasjon som må rapporteres til Skatteetaten.

Fristen for innsending er 5. her måned for foregående måned.

UTENLANDSKE ARBEIDSTAKERE

Statsborgere i EUs medlemsland og Det europeiske økonomiske samarbeidsområde har rett til å arbeide i Norge. Registrering er unødvendig kun for svenske, danske, islandske og finske statsborgere. De som kommer fra andre EU/EØS land må registrere seg hos politiet innen 3 måneder etter ankomst. Du finner mer informasjon om dette temaet her.

Som regel er utenlandske arbeidstakere som bor eller arbeider i Norge pliktige å betale skatt til det norske trygdesystemet. Det gir dem rett til enkelte norske velferdsytelser som dagpenger, helsetjenester i Norge, foreldrepenger, barnetrygd og norsk pensjon.

Legg merke til at hvis en arbeidstaker oppholder seg i Norge mer enn 183 dager i løpet av første året i Norge, blir man skattepliktig fra første dag.

The post DRIVE FORRETNINGER I NORGE appeared first on Leinonen Norway.

Start forberedelsene tidlig

En av de vanligste feilene større selskaper gjør er å undervurdere tidsbruken. Kompleks selskapsstruktur, konsernbidrag og utenlandske forhold gjør at skattemeldingen ofte krever betydelig mer arbeid enn årsregnskapet alene.

Et godt råd er å starte forberedelsene allerede ved årsskiftet. Sett opp en tydelig tidsplan som inkluderer:

• Avstemming av hovedbok og reskontro
• Gjennomgang av midlertidige og permanente forskjeller
• Innhenting av dokumentasjon fra datterselskaper
• Dialog med revisor og skatterådgiver

Ved å fordele arbeidet over flere måneder unngår man tidspress og øker kvaliteten på leveransen.

Sikre korrekt og fullstendig dokumentasjon

Større selskaper med betydelige investeringer i varige driftsmidler som maskiner, bygg eller IT-infrastruktur må kunne dokumentere skattemessige avskrivninger korrekt. Dette innebærer blant annet oversikt over anskaffelsestidspunkt, kostpris, avskrivningssatser og eventuelle forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige avskrivninger.

Eksempel:

Hvis selskapet har gjennomført større IT-investeringer som delvis skal aktiveres og delvis kostnadsføres må vurderingene være godt dokumentert. Mangelfull dokumentasjon kan føre til spørsmål fra Skatteetaten og i verste fall endringer ved bokettersyn. En strukturert anleggsmiddeloversikt og tydelige interne retningslinjer er derfor avgjørende.

Gjennomgå skatteposisjoner og vurder risiko

Større selskaper har ofte komplekse skatteposisjoner som f.eks. fremførbart underskudd eller utsatt skatt. Det er viktig å gjøre en grundig gjennomgang og stille spørsmål som:

• Er tidligere års skatteposisjoner fortsatt gyldige?
• Finnes det pågående tvister eller usikkerhet knyttet til tolkning av regelverk?
• Har det vært endringer i virksomheten som påvirker skatteplikten?

Eksempel:

Ved en større omorganisering eller fusjon, kan retten til å fremføre underskudd bli påvirket. Slike forhold bør vurderes tidlig og dokumenteres grundig.

Utnytt digitale verktøy

For større selskaper er effektive og integrerte økonomisystemer avgjørende for å håndtere kompleksiteten i skattemeldingen. Ved å bruke Tripletex som ditt regnskapssystem kan virksomheten samle regnskap, dokumentasjon og rapportering i ett system. Dette vil gi bedre oversikt og reduserer risikoen for feil.

Tripletex legger til rette for løpende avstemming gjennom året, blant annet via automatiserte bankavstemninger, strukturert anleggsmiddelregister og tydelig håndtering av MVA og skatteposter. Dette gjør det enklere å identifisere skattemessige avvik tidlig, fremfor å oppdage dem først når skattemeldingen skal leveres.

Eksempel:

Et større selskap med flere avdelinger kan bruke Tripletex til å sikre ensartet kontoplan og felles rutiner for bokføring. Når skattemeldingen skal forberedes, kan regnskapsfører hente rapporter på tvers av organisasjonen. Dette forenkler både interne avklaringer og dialogen med revisor.

Videre støtter Tripletex integrasjoner mot lønn, prosjektstyring og fakturering. Dette bidrar til at skattegrunnlaget bygger på komplette og oppdaterte data. Når tallene er kvalitetssikret gjennom året, blir arbeidet med skattemeldingen mer effektivt og mindre ressurskrevende.

For større selskaper som ønsker bedre kontroll, sporbarhet og effektivitet kan bruk av Tripletex være et viktig grep for å profesjonalisere innsendingen av skattemeldingen.

Avslutt med kvalitetssikring før innsending

Før skattemeldingen sendes inn, bør det gjennomføres en grundig kvalitetssikring. Dette kan inkludere:

• Kontroll av tall mot årsregnskap
• Gjennomgang av noter og vedlegg
• Intern godkjenning på riktig nivå

En strukturert avslutningsfase bidrar til å sikre at skattemeldingen gir et korrekt og helhetlig bilde av selskapets skattemessige situasjon.

God forberedelse til skattemeldingen handler om mer enn å fylle ut riktige skjemaer. For større selskaper er det en strategisk prosess som krever planlegging, kompetanse og gode rutiner. Ved å starte tidlig, sikre god dokumentasjon, involvere riktige ressurser og bruke tilgjengelige verktøy, kan skattemeldingen bli en mer effektiv og verdiskapende del av virksomhetens økonomistyring.

Kontakt oss

Har du spørsmål om skattemeldingen eller ønsker bistand til å forberede virksomheten din på en effektiv og korrekt måte? Vårt team av erfarne skatterådgivere og regnskapsførere hjelper større selskaper med alt fra dokumentasjon til optimal bruk av digitale verktøy som Tripletex.

Kontakt oss i dag for en uforpliktende samtale og få råd skreddersydd for din virksomhet.

The post Slik forbereder du deg til skattemeldingen 2026 appeared first on Leinonen Norway.

Helligdager 2026

• Som vanlig starter året med Første nyttårsdag. 1.januar faller på en torsdag.
• De neste dagene kommer i forbindelse med påsken. 2. april er det Skjærtorsdag og fredag 3. april er det Langfredag. Noen får til og med fri hele eller halve onsdag før Skjærtorsdag.
• Første påskedag er på søndag 5.april og andre påskedag er på mandag 6.april. Mange butikker har også kortere åpningstid på lørdag før første påskedag.
• I mai har vi 5 helligdager, men for de fleste vil bare 3 av dem gi ekstra fridager. 1.mai er det Arbeidernes dag som er en fredag. Kristi himmelfartsdag er på torsdag 14.mai. Norges nasjonaldag er på søndag 17. mai. For mange betyr det at det ikke blir noe ekstra fridag i forbindelse med feiringen. Serveringssteder er vanligvis åpne på nasjonaldagen, men mange andre bedrifter har fri på søndag uansett. Første pinsedag er på søndag 24.mai og andre pinsedag er på mandag 25.mai. Pinseaften er på lørdag 23.mai og mange butikker har da kortere åpningstid.
• I desember er det 2 helligdager. Første juledag er på fredag 25.desember og andre juledag er på lørdag 26.desember. Julaften er på torsdag 24.desember, men selv om det ikke er en helligdag, får mange ansatte likevel fri enten hele eller halve dagen. Torsdag 31.desember er det nyttårsaften, men egentlig er det en vanlig arbeidsdag. Mange ansatte får halve eller hele dagen fri fra sin arbeidsgiver.

Ansattes rettigheter

I utgangspunktet skal man ikke jobbe på alle helligdager og søndager (som også regnes som helligdager). Det finnes likevel en del unntak for når man kan og skal jobbe på helligdager. Det første unntaket tillater arbeid i de tilfellene når arbeidets art gjør det nødvendig. Det kan f.eks. være helseinstitusjoner, politi, vakthold, aviser, hoteller og fabrikker med døgndrift. Det andre unntaket gjelder for utsalgssteder. Eksempler på dette er cafeer, restauranter, bensinstasjoner, museer, kiosker og butikker under 100 kvm. Til sist gjelder unntaket for de virksomhetene som er tariffbundet. Da kan man inngå avtale med tillitsvalgte om å jobbe på søndager og andre helligdager, men da må det foreligge et tidsavgrenset og særlig behov for dette.

Ferie og lønn på helligdager

Mange lurer på om feriepenger blir påvirket av helligdager, så la oss se litt på dette. Feriepenger i Norge er noe man opptjener året før utbetalingen. Minimumssatsen er 10,2 % av lønnen man har tjent året før, men mange bedrifter som har en tariffavtale bruker en høyere sats som er 12 %.  Er man ansatt et sted hvor feriepengesatsen er 10,2 % betyr det at man har krav på 4 uker ferie + en dag hvert år. Er satsen 12 % der man jobber, betyr det at man har en 5 ukers ferie. Det er vanlig i Norge at alle opptjente feriepenger blir utbetalt i juni istedenfor vanlig lønn. Vi må imidlertid presisere at beregning av feriepenger tar utgangspunkt i såkalte virkedager (mandag til lørdag) og det gir 26 virkedager per måned i snitt. Ved fem ukers ferie får vi derfor 30 virkedagers ferie (5 uker * 6 virkedager=30). Ved utbetaling av feriepenger må man derfor trekke den ansatte for 4 virkedagers lønn.  Har man 4 uker + en dag ferie, gir det 25 virkedager. Derfor får de med 10,2% sats på feriepenger et tillegg tilsvarende 1/26 av sin lønn.

Siden feriepengene blir vanligvis utbetalt i juni når vi ikke har noen andre fridager, blir beregningen slik vi beskrev ovenfor for de ansatte som har fast månedslønn. Er man timelønnet, får man feriepengene i tillegg til lønn for timer for foregående måned og det blir hverken trukket for noe eller lagt noe til utbetalingen. Det kan også være greit å vite reglene rundt lønn og helligdager. Har arbeidstaker fast månedslønn blir utbetaling lik uavhengig av hvor mange helligdager det er i måneden. Lønnen blir altså den samme om en ansatt jobber hver eneste arbeidsdag i en måned hvor det ikke er noen fridager og f.eks. i mars når vi har fridager på grunn av påske eller i mai da det ofte er mange fridager hvert år. For en arbeidstaker med timelønn er situasjonen annerledes. Da får den ansatte kun lønn for de dagene man jobber. Har man fri på en rød dag, får den timelønnede ansatte altså ikke lønn.

Er virksomhet i drift på en rød dag skal den ansatte i utgangspunktet få vanlig lønn. Det er imidlertid mange bedrifter som er omfattet av tariffavtale og da skal et helligdagstillegg betales som er på minst 50 % til vanlig lønn.

1.mai og 17. mai

Det er egne regler gjelder for 1. mai og 17.mai som faller på en annen dag enn søndag eller annen helligdag. Da skal den ansatte få full lønn selv om man ikke jobber den dagen og dette gjelder også for timelønnede som f.eks jobber hver torsdag og hvis 1. mai faller på en torsdag, og den ansatte har fri den dagen. Vilkåret for å få lønn når man har fri for timelønnede er at man må ha vært ansatt i 30 dager sammenhengende før denne høytidsdagen. Skal vedkommende jobbe på en slik dag, gis det samme lønnstillegget som på søndager, minst 50 % i tillegg til sin vanlige lønn. Faller 1. mai eller 17. mai på en søndag er det bestemt at timelønnede som har fri skal ikke ha noe betalt, mens de som jobber får betalt det samme om de ville jobbet på en vanlig søndag, altså både vanlig lønn og søndagstillegg. Det kan også være avtalt andre ting i arbeidsavtalen.

Arbeidsgivers forpliktelser

Til sist kan vi nevne noen forpliktelser en arbeidsgiver må overholde når det gjelder arbeid på helligdager. Jobber man på en søndag eller en annen helligdag skal den ansatte som regel ha fri den neste søndagen. Det kan likevel gjøres unntak fra denne regelen ved skriftlig avtale med arbeidstaker. Det lages da en avtale om gjennomsnittsberegning av søn- og helligdagsarbeid. Da skal den ansatte ha fri i hvert fall hver fjerde søndag. I tillegg har ansatte som jobber på søndager rett til fri på søndag enten rett før ferie eller etter.

Vil du vite mer om helligdager og lønn i Norge? Ta kontakt med oss her.

The post Helligdager og lønn i Norge appeared first on Leinonen Norway.

Hva er skattetrekkskonto?

En skattetrekkskonto er en sperret bankkonto arbeidsgivere har vært pålagt å bruke for å sette av forskuddstrekk fra ansattes lønn. Hensikten er å sikre at midlene holdes adskilt fra selskapets øvrige økonomi, slik at pengene alltid er tilgjengelige når forskuddstrekket skal betales til Skatteetaten. Pengene kan ikke benyttes til drift, og kontoen har vært strengt regulert.

Ordningen har eksistert i Norge siden 1950-tallet. Etter hvert som digitale løsninger har tatt over for manuelle prosesser, har behovet for en slik separat konto blitt vurdert som mindre nødvendig.  Mange bedrifter har opplevd at ordningen har vært tidkrevende og administrativt tungvint, spesielt når det gjelder oppfølging av saldo og terminsbetalinger.

Hva endres fra 1. januar 2026?

Fra og med 1.januar 2026 blir kravet om skattetrekkskonto opphevet. Samtidig endres fristen for betaling av forskuddstrekk. I dag betales forskuddstrekk den 15. annenhver måned, men fra nyttår skal det betales senest første virkedag etter lønnsutbetaling.

For deg som arbeidsgiver betyr det at man ikke lenger skal oppbevare forskuddstrekk på en sperret konto i påvente av terminforfall, men betale fortløpende. Det krever at lønnssystemer og rutiner er klare for kontinuerlig betaling, og at man har oversikt over alle lønnsutbetalinger slik at betalinger ikke blir forsinket.

Hovedpunkter i den nye ordningen

Målet med omleggingen er å modernisere og forenkle skatteinnkrevingen. Ordningen med skattetrekkskonto ble laget for en tid med manuelle prosesser og begrenset kontroll. I dag skjer både rapportering og betalingsoppfølging digitalt, og Skatteetaten kan følge forskuddstrekk i sanntid.

Innføring av direkte betaling vil gjøre at man:

• reduserer administrativ byrde for arbeidsgivere
• sikrer raskere innbetaling av skattetrekk til Skatteetaten
• fjerner risikoen for misbruk av avsatte midler
• gjør hverdagen enklere ved å fjerne behovet for en ekstra bankkonto

Kort sagt fjerner man et system som ikke lenger anses nødvendig i en digital innkrevingsmodell.

Hva må arbeidsgivere gjøre?

Endringen forenkler mye på sikt, men arbeidsgivere må forberede seg i god tid. Dette innebærer blant annet:

1. Oppdatere lønns- og regnskapssystemer til å håndtere direkte betaling av forskuddstrekk.
2. Sikre korrekte rutiner, spesielt i selskaper med flere lønnskjøringer hver måned, variable datoer eller etterbetalinger.
3. Trene ansatte og lønnsmedarbeidere i de nye fristene og rapporteringskravene.
4. Planlegge avvikling av skattetrekkskontoen etter siste terminbetaling for 2025, inkludert eventuell søknad om frigivelse.
5. Innarbeide interne kontroller som sikrer at forskuddstrekk betales korrekt og innen fristen.

Hva skjer hvis arbeidsgiver ikke betaler forskuddstrekk?

Selv om den nye ordningen vil forenkle prosessen, er det fortsatt straffbart å ikke betale forskuddstrekk innen fristen. Manglende eller forsinket betaling kan føre til bot, og daglig leder kan få straffeansvar med mulighet for fengsel i inntil 2 år.  Det er derfor viktig å etablere rutiner som gjør det enkelt å betale korrekt og i tide, og følge opp at systemer og ansatte er godt forberedt.

Ta kontakt

Har du spørsmål om hvordan endringen påvirker ditt selskap? Vi er klare til å bistå slik at alt er på plass før 1.januar 2026. Vi kan gjennomgå eksisterende lønnsprosesser, kontrollere at systemene dine er oppdatert og gi en praktisk veiledning for hvordan den nye ordningen fungerer i praksis.

Vårt mål er at overgangen til den nye ordningen blir så smidig som mulig for ditt selskap og at både ledelse og dine medarbeidere får trygghet i det daglige arbeidet. Ta gjerne kontakt, så avtaler vi et møte og finner en løsning for ditt selskap.

The post Kravet om skattetrekkskonto oppheves fra 2026 appeared first on Leinonen Norway.

Gjennom å forstå hele prosessen kan bedrifter få bedre kontroll og færre overraskelser. Det er viktig å integrere prosessen skikkelig i økonomiflyt og rutiner.

Fakturering og bokføring

I Norge er den ordinære satsen 25 % på de fleste varer og tjenester, mens mat og drikke har 15 % og persontransport, kinobilletter og utleie av rom 12 %.

Eksempel: En bedrift fakturerer en kunde 100 000 kr ekskl. MVA, og da vil fakturabeløpet inkludert MVA være 125 000 kr (ved 25 % sats). Bedriften har da utgående MVA på 25 000 kr som skal rapporteres og betales.

Samtidig kan selskapet få fradrag for inngående MVA på varer og tjenester som kjøpes til bruk i virksomheten. Dette sikrer at selskapet kun betaler netto merverdi til staten, altså differansen mellom innkjøp og salg.

Eksempel: En bedrift kjøper varer for 200 000 kr ekskl. MVA (50 000 kr inngående MVA) og selger varer for 300 000 kr ekskl. MVA (75 000 kr utgående MVA). Den skylder dermed 25 000 kr i MVA (75 000 – 50 000).

Du kan lese mer om dette her.

Når må en bedrift registrere seg i MVA-registeret og hvordan gjøres det?

For å kunne kreve inn merverdiavgift og samtidig få fradrag for inngående MVA, må virksomheten være registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Grensen for registreringsplikt er når virksomheten har hatt en omsetning på 50 000 kr eller mer i løpet av en sammenhengende 12-månedersperiode. For veldedige organisasjoner gjelder en høyere grense på 140 000 kr.

Registreringen skjer via Altinn, ved å sende inn Samordnet registermelding (BR-1010). Her oppgir virksomheten organisasjonsnummer, omsetning og type varer eller tjenester. Daglig leder eller en annen med signaturrett må signere meldingen. Skatteetaten vurderer søknaden, og når registreringen er godkjent, mottar virksomheten bekreftelse. Etter registrering skal alle fakturaer som gjelder avgiftspliktig salg inkludere merverdiavgift med riktig sats og inneholde bedriftens organisasjonsnummer etterfulgt av bokstavene «MVA».

Bedrifter som starter opp og forventer å passere grensen i løpet av kort tid, kan søke om forhåndsregistrering før grensen nås. Dette er særlig aktuelt for selskaper i oppstartsfaser som har betydelige kostnader og ønsker fradrag for inngående MVA på investeringer. Mer informasjon finner du på Skatteetatens nettsider.

Rapportering til myndighetene

Virksomheter som er MVA-registrerte må levere MVA-melding til Skatteetaten annenhver måned. Rapporteringen skjer elektronisk via Altinn, og tallene hentes fra regnskapssystemet. Vi bruker Tripletex for å sende inn MVA-meldinger. Systemet er integrert med Altinn og gir automatisk beskjed når MVA-meldingen er mottatt.

Selve innsendingen går relativt raskt. Det som tar tid er bokføring og avstemming. Vi kvalitetsikrer beregningen og sender kvittering slik at du vet om du skal betale MVA til staten eller om du får tilbake penger.

Når MVA-meldingen er levert, må virksomheten betale eventuell skyldig MVA innen fristen. Hvis inngående MVA overstiger utgående, får bedriften tilbakebetalt differansen fra staten. Dette er en viktig del av likviditetsstyringen. Gode rutiner gjør at MVA ikke blir en uforutsett belastning.

Ta kontakt

Å forstå MVA-prosessen handler ikke bare om å følge regelverket, men om å bygge gode rutiner som styrker økonomikontrollen og likviditeten. Med riktig struktur, digital støtte og kompetent rådgivning kan MVA-håndteringen bli både enkel og verdiskapende.

Merverdiavgift er ikke bare et krav – det er en nøkkel til bedre oversikt, trygg drift og smartere økonomistyring. Vi bistår med MVA-registrering, bokføring og levering av rapporter til Skatteetaten. Ta kontakt, så avtaler vi et møte for å diskutere samarbeidet.

The post Effektiv MVA-håndtering – slik fungerer hele rapporteringsprosessen appeared first on Leinonen Norway.

Automatisering og digitalisering

De siste årene har regnskapsbransjen gjennomgått store endringer først og fremst knyttet til automatisering og digitalisering. Tidligere krevde regnskap omfattende manuelle prosesser: fakturaer ble punchet inn, kvitteringer ble scannet og bankavstemming tok timer hver uke.

I dag skjer mye av dette automatisk. Moderne regnskapssystemer som Tripletex henter fakturaer elektronisk, matcher innbetalinger automatisk mot fakturaer og kan til og med tolke kvitteringer ved hjelp av KI.

Automatisering frigjør tid og ressurser som tidligere ble brukt på manuell registrering og kontroll. I stedet kan regnskapsteamet fokusere på analyse, innsikt og rådgivning. Dette er oppgaver som skaper reell verdi for selskapet og gir ledelsen et bedre beslutningsgrunnlag.

Rollen til regnskapsfører i store selskaper

I store selskaper er regnskapsføreren i dag mer enn bare en «bilagspuncher». Rollen har utviklet seg til å bli en strategisk partner som bidrar til å forstå tallene, analysere lønnsomhet og identifisere forbedringsmuligheter.

Dagens regnskapsførere kan svare på spørsmål som:

• Hvor lønnsom er selskapet vårt?
• Kan vi kutte kostnader uten å gå på bekostning av kvalitet?
• Bør vi investere nå?

Svarene på disse spørsmålene kan ha stor betydning for selskapets utvikling. En dyktig regnskapsfører skaper trygghet slik at ledelsen kan ta veloverveide beslutninger, basert på faktiske tall og analyser.

Håndtering av internasjonale forhold

Mange store selskaper i Norge operer i flere land, noe som gjør regnskapsarbeidet mer komplekst. Skatteregler og MVA-regelverket varierer fra land til land, og da er det avgjørende å ha en erfaren regnskapsfører som forstår det internasjonale regelverket.

En regnskapsfører med erfaring fra internasjonale selskaper eller tilgang til et globalt nettverk kan sikre at regnskapet håndteres korrekt på tvers av landegrenser. Dette er spesielt viktig når virksomheten har datterselskaper, filialer eller internasjonale prosjekter.

Rapportering

Store selskaper er underlagt strenge rapporteringskrav. For å unngå bøter fra Skatteetaten og sikre en effektiv økonomiavdeling er det viktig å levere riktige årsregnskap, skattemeldinger og andre rapporter til rett tid.

Et profesjonelt regnskapsteam sikrer at all rapportering er korrekt og at selskapet til enhver tid oppfyller gjeldende lover og regler. Moderne regnskapssystemer gjør det også enklere for ledelsen å hente ut detaljerte rapporter og KPIer, slik at man får et tydelig bilde av selskapets økonomiske situasjon. Dette er nyttig både for interne beslutninger og eksterne interessenter som investorer og styret.

Internkontroll og risikostyring

For store selskaper er god internkontroll en viktig del av regnskapsarbeidet. Når transaksjonsvolumet er stort og flere personer er involvert i økonomiprosessene, øker også behovet for korrigering av bokføringen og sikring av etterlevelse av rutiner. Et solid kontrollsystem vil gjøre at alle økonomiske aktiviteter skjer i tråd med gjeldende lover, interne retningslinjer og selskapets verdier.

Risikostyring handler om å identifisere potensielle svakheter før de utvikler seg til større utfordringer. En profesjonell regnskapsfører kan hjelpe deg med å etablere gode kontrollrutiner, noe som gir ledelsen bedre oversikt. Dette bidrar til trygghet og tillit både internt og overfor investorer og samarbeidspartnere.

Ta kontakt

Regnskap i store selskaper er langt mer enn bokføring. Med riktig kombinasjon av dyktige fagfolk, automatiserte systemer og god styring kan regnskap bidra til å øke lønnsomheten, redusere risiko og gjøre selskapet bedre rustet for fremtiden.

Vi håndterer regnskap fra A til Å for store selskaper. Vi kan ta oss av både den daglige bokføringen, kontroll og strategisk rådgivning. Ta kontakt i dag, så avtaler vi et møte for å diskutere samarbeidet.

The post Regnskap for store selskaper appeared first on Leinonen Norway.

Samtidig er det ofte rundt denne størrelsen at mange ledere begynner å stille spørsmålet: Skal vi fortsette å håndtere lønn internt, eller er det mer effektivt outsource til en profesjonell partner som kan ta ansvar for prosessen.

Lønn er mer enn en utbetaling

For de ansatte er lønn den mest konkrete og synlige delen av arbeidsforholdet. Små feil i beregninger av timer, overtid eller feriepenger kan raskt skape misnøye og svekke tilliten til arbeidsgiver.

En lønnsansvarlig må dessuten håndtere langt mer enn selve lønnsutbetalingen. Månedlige rapporteringer via Altinn, pensjonsordninger, forsikringer, HR-relaterte oppgaver, GDPR og personvern er bare noen av elementene som krever oppfølging. For en bedrift med rundt 100 ansatte kan detter utgjøre en betydelig administrativ belastning.

Utfordringer for store selskaper

Vi opplever at mange selskaper møter de samme utfordringene når de vokser. Når virksomheten passerer rundt 100 ansatte, holder ikke lenger de samme løsningene som fungerte for 20-30 ansatte. Det kreves fleksibilitet og automatisering. Tripletex passer godt for bedrifter med rundt 100 ansatte. Systemet har blant annet funksjoner som automatisk inkluderer faste tillegg og trekk på lønnskjøringer, noe som forenkler prosessen betraktelig.

Når volumet øker, blir manuelle rutiner sårbare. En feilregistrering kan ramme mange ansatte på en gang og gi store konsekvenser. Og når tid og ressurser brukes på feilrettinger og manuelle prosesser, går det ofte på bekostning av annet verdiskapende arbeid. Å holde seg oppdatert på lover og regler innen lønn og HR er også tidskrevende og risikoen for feil kan være kostbar.

Hvordan kan en profesjonell partner bistå?

Med solid erfaring fra samarbeid med store selskaper vet vårt team hva som skal til for å sikre kvalitet i hver eneste lønnsslipp. Ansatte får tilgang til en egen mobilapp for timeregistrering, reiseregninger, utlegg og kjøregodtgjørelser. Man kan også se lønnslippen i appen. Som leder får du utvidede tilganger, slik at du enkelt kan godkjenne timer og reiseutlegg. Dette bidrar til færre feil og mindre manuelt arbeid som er spesielt viktig for store selskaper. Hos oss får du en dedikert kontaktperson som kjenner selskapet og deres behov. Det gir deg som leder en forutsigbarhet, siden du slipper å forklare situasjonen på nytt hver gang. Samtidig jobber vi i team, slik at en annen person med kjennskap til selskapet ditt kan steppe inn ved behov.

Rapportering av a-melding for 100 ansatte kan være tidkrevende. Vi har gode rutiner og setter opp en plan sammen med deg, slik at unødvendige gebyrer fra Skatteetaten unngås.

Vi tilbyr forutsigbare priser basert på antall månedlige lønnslipper. Tjenesten kan enkelt skaleres opp eller ned ved behov uten uforutsette kostnader. For oss handler det ikke bare om å levere en tjeneste. Vi ønsker å være en langsiktig partner som bidrar til å styrke selskapets drift og lønnsomhet.

Når lønnen alltid stemmer, styrkes også trivsel og tillit blant de ansatte. Det gir bedriften et sterkere omdømme og tiltrekningskraft som arbeidsgiver.

Ta kontakt

Lønnskjøring for store selskaper er en oppgave som krever nøyaktighet, erfaring og gode systemer. Det er ikke rom for feil, og det er heller ikke rom for ineffektive prosesser som stjeler unødvendig tid fra deg som leder.

Når du samarbeider med oss, får du en profesjonell partner som håndterer lønnsprosessen fra A til Å. Ta kontakt i dag, så tar vi en uforpliktende prat om hvordan vi kan gjøre lønnsprosessen enklere, tryggere og mer effektiv for ditt selskap.

The post Lønn for store selskaper appeared first on Leinonen Norway.

Det er imidlertid en misforståelse å se dette som en «gave» fra staten. Skatten blir ikke redusert, men kun utsatt. I Norge betaler man skatt av all inntekt opptjent i løpet av skatteåret – også desemberlønnen. Det endelige skattebeløpet fastsettes etter levering av skattemeldingen året etter. Dermed betaler man like mye skatt totalt, uavhengig av om halvt skattetrekk skjer i november eller desember. Til gjengjeld trekkes det litt mer skatt de øvrige månedene.

Ordningen gjelder ansatte med fastlønn, timelønn, akkord eller provisjon. Den omfatter vanlig lønn, faste godtgjørelser og naturalytelser. Derimot skal ytelser som bonus og overtid skattlegges fullt ut. For arbeidstakere som benytter 25 % kildeskatt, gjelder ikke ordningen – da trekkes full skatt hver måned.

Dersom du er bekymret for å ha betalt for lite skatt gjennom året, kan du be arbeidsgiveren om å trekke full skatt også i desember. På den måten unngår du å få restskatt når skattemeldingen kommer.

Du finner med om dette temaet her.

The post HALVT SKATTETREKK appeared first on Leinonen Norway.

Mange restauranteiere er eksperter på mat og service, men opplever at økonomistyring tar for mye tid og ressurser. Det er her vi i Leinonen kommer inn – vi kjenner restaurantbransjen godt og har lang erfaring med å bistå serveringssteder med regnskap, lønn og rådgivning. Dine tall blir alltid oppdaterte og du får den støtten du trenger, slik at du kan fokusere på det du gjør best: skape gode kundeopplevelser. I denne artikkelen skal vi se på unike utfordringer i denne bransjen.

Et regnskapssystem som passer for restauranter

Vi anbefaler Tripletex som et regnskapssystem for restauranter. Det er et fleksibelt system med alt du trenger på ett sted – regnskap, fakturering, timeregistrering, lønn og integrasjon med kassasystemer. Tripletex har også en brukervennlig app som gjør det enkelt for ansatte å registrere timer, og som kan kobles direkte til prosjekter eller avdelinger.

Systemet har også funksjonalitet for vaktlister, varelagerstyring og rapportering på lagerbevegelser. Vi tar oss av alt det administrative knyttet til lisensen, slik at du har riktige funksjoner inkludert i pakken.

Ulike momssatser – viktig å ha kontroll

Restauranter følger de samme reglene for mva-registrering som andre næringer: når omsetningen overstiger 50 000 kroner i løpet av 12 måneder, må virksomheten registreres i Merverdiavgiftsregisteret.

Det som skiller restaurantbransjen ut, er bruken av forskjellige momssatser:

• 25 % for mat og drikke som serveres i restauranten
• 15 % for takeaway og catering

Dette krever nøyaktig bokføring og riktig oppsett i kassasystemet. Med Tripletex kan du enkelt aktivere egne mva-koder for ulike salgsformer, slik at rapporteringen blir korrekt og effektiv.

Tips og kontanter – unngå feil

Tips er en naturlig del av restaurantdriften og må registreres og innberettes riktig. Dette gjelder både skatt, arbeidsgiveravgift og rapportering via a-meldingen. Det er strenge krav fra  Skatteetaten til hvordan tips og kontanter håndteres, og det er viktig å ha gode rutiner for opptelling og bokføring.

Husk: arbeidsgiver har ikke anledning til å trekke arbeidsgiveravgift eller administrasjonskostnader fra de ansattes tips. Dette er et område der man må passe på – vi håndterer det riktig fra dag en.

Lønn, vakter og sesongvariasjoner

Med mange deltidsansatte og varierende arbeidstid kan lønnskjøring i restaurantbransjen være utfordrende. Vaktlister, tillegg, helligdager, ferie og sesongvariasjoner må håndteres effektivt og korrekt.

Vi har systemene og kompetansen som kreves for å sikre at dine ansatte får riktig lønn – til riktig tid – hver eneste måned. Feil i lønnsutbetaling skaper unødvendig frustrasjon og kan svekke arbeidsmiljøet. Med oss på laget unngår du dette.

Integrasjon med kassasystemer

Et moderne restaurantregnskap bør være integrert med et kassasystem. Når dette er satt opp riktig, får du bedre kontroll, færre manuelle prosesser og rask tilgang til nøkkeltall som dagsomsetning, mest solgte retter og dekningsbidrag. Dette gir deg et solid grunnlag for gode beslutninger i hverdagen.

Vi kjenner restaurantbransjen – og hjelper deg å lykkes

Våre ansatte har jobbet tett med restauranter i mange år og vet hva som kreves. Vi fører ikke bare regnskapet – vi er din rådgiver og sparringspartner. Vi hjelper deg med alt fra ansettelser og nye kontrakter, til økonomisk optimalisering og støtte i dialog med offentlige myndigheter.

Kontakt oss

Ønsker du en samarbeidspartner som kjenner restaurantbransjen, og som kan bidra til økt lønnsomhet og trygg økonomistyring? Da er du hjertelig velkommen til Leinonen.

Ta kontakt – så setter vi i gang.  Vi finner en regnskapsløsning som passer akkurat din restaurant uansett konsept eller ambisjonsnivå. Vi er her for å gjøre hverdagen din enklere og mer lønnsom.

The post Regnskap for restauranter – vi kjenner bransjen din appeared first on Leinonen Norway.

Valget mellom in-house og outsourcing bør baseres på bedriftens størrelse, kompleksitet, kompetansebehov og kostnadsnivå. Det er viktig å huske på at valget vil påvirke både kostnader, fleksibilitet og kontroll i selskapet i stor grad. I denne artikkelen går vi gjennom fordelene og ulempene ved begge alternativene – slik at du kan gjøre en veloverveid beslutning.

Fordelene ved å outsource regnskap og lønn

Å ansette en regnskapsfører in-house innebærer faste lønnskostnader, arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon og eventuelt opplæring. Ved å outsource betaler du kun for den tiden og kompetansen du faktisk bruker. For mellomstore bedrifter kan dette være både mer fleksibelt og økonomisk gunstig.

Et regnskapsselskap har som regel flere spesialister med kompetanse innen bokføring, lønn, MVA og årsoppgjør. Det gir deg tilgang til et helt team – uten å måtte ansette flere personer internt. Profesjonelle regnskapsførere holder seg oppdatert på lover og regler, og har gode rutiner for kvalitetskontroll. Det reduserer risiko for feil og misforståelser, slik at man unngår ekstraarbeid, bøter eller et dårlig forhold til Skatteetaten.

Ulempene ved outsourcing

Ved outsourcing mister du noe av den daglige innsikten i økonomien. Du blir mer avhengig av god kommunikasjon og tilgjengelighet hos regnskapsselskapet. Hos Leinonen er standard responstid 24 timer- ofte raskere i praksis, men noe ventetid må påregnes.

Noen byråer jobber også etter standardiserte rutiner. For selskaper med særskilte behov eller bransjekrav, kan det være utfordrende å få skreddersydde løsninger – uten ekstra kostnader.

Fordelene ved å ha regnskap og lønn in-house

Hvis du har en intern regnskapsfører, har du også kontinuerlig tilgang til økonomiske tall og rask tilgang til svar. Det gir fleksibilitet og kontroll – spesielt viktig for virksomheter med behov for raske avklaringer.

En ansatt kjenner selskapet, kulturen og bransjen din, og kan ofte gi mer målrettet rådgivning enn et eksternt byrå.

Ulempene ved in-house løsning

En in-house regnskapsfører er ofte dyrere, spesielt når man inkluderer sosiale kostnader, opplæring, programvare og sykefravær. Har du kun én ansatt i denne rollen, kan fravær gi store utfordringer – særlig ved frister for MVA eller årsoppgjør.

Lovverket innen regnskap og skatt endres ofte. Det krever derfor kontinuerlig oppdatering og investering i kompetanse for din regnskapsfører in-house.

Hva bør du velge?

Outsourcing passer best for: mellomstore bedrifter med opptil 20 ansatte som har et relativt enkelt regnskap og som har mulighet å vente på et svar hvis en sak dukker opp. Det gir forutsigbare kostnader og tilgang på bred kompetanse uten å måtte ansette flere internt.

In-house passer best for: større selskaper, konsern eller virksomheter med høy kompleksitet og behov for kontinuerlig økonomisk rådgivning og tett oppfølging. Her er direkte tilgjengelighet og detaljinnsikt ofte avgjørende.

I mange tilfeller kan en hybridløsning også være aktuell, hvor man har enkelte oppgaver internt (f.eks. fakturering og bokføring), men outsourcer årsoppgjør, MVA-rapportering og lønn. Det viktigste er å velge en løsning som gir deg trygghet, innsikt og kontroll over økonomien – uten at det går på bekostning av kostnadseffektivitet og fleksibilitet.

Ta kontakt

Ønsker du å diskutere en mulig outsourcing av regnskap eller lønn? Vi hjelper deg gjerne med å vurdere hva som vil være mest lønnsomt og effektivt for dere – enten det gjelder hele regnskapet, kun lønn, eller en kombinasjon. Vi har lang erfaring med mellomstore selskaper i ulike bransjer og vet hva som skal til for å skape et godt samarbeid.

Ta kontakt – så finner vi en løsning som passer for deg.

The post Outsource regnskap og lønn eller ha det in-house? appeared first on Leinonen Norway.