Helligdager og lønn i Norge

For de som setter pris på sin fritid er 2024 virkelig et år man kan dra nytte av fridager vi har i Norge. I år faller mange av helligdagene på vanlige ukedager og det betyr fri fra arbeid for de fleste og noen bedrifter har også egne ordninger som gjør at ansatte får fri eller delvis fri dagen før fridagen. La oss gå gjennom alle helligdagene vi har i 2024 og hvilke ordninger som gjelder når det gjelder lønn på disse dagene.

Helligdager 2024

• Vi starter året som vanlig med 1. nyttårsdag (mandag 1.januar).
• Neste fridager kommer i mars i år på grunn av påskefeiring. 28.mars er skjærtorsdag og 29. mars er det langfredag. 1.påskedag er på søndag 31.mars og noen bedrifter (f.eks. butikker) har kortere åpningstider dagen før, altså på lørdag 30.mars.  2. påskedag faller på mandag 1.april. Noen bedrifter gir også sine ansatte fri allerede fra onsdagen før skjærtorsdag, men det er ikke en offisiell helligdag.
• Så kommer vi til mai som gir oss hele 4 fridager. 1.mai er arbeidernes internasjonale kampdag og i år faller den på en onsdag. Kristi himmelfartsdag feires i år 09.mai som er en torsdag. Mange vil da kombinere denne dagen med å ta fri på fredag for å få en virkelig langhelg. Neste uke er det nok en fridag, nemlig Norges nasjonaldag som feires på fredag 17.mai. I år etterfølges denne fridagen med pinse på søndag 19. mai og det betyr at mandag 20.mai blir 2.pinsedag. Pinseaften er på lørdag 18. mai og er ikke en helligdag, men mange butikker har kortere åpningstider denne dagen og stenger senest 16:00.
• De neste fridagene kommer først i desember. Julaften er på tirsdag 24.desember og noen bedrifter gir sine ansatte fri hele eller halve dagen, men ellers er det en vanlig arbeidsdag. Onsdag 25. desember er første juledag og torsdag 26. desember er andre juledag og derfor har de fleste vanligvis fri da.

Helligdager 2025

• Som vanlig starter året med Første nyttårsdag. 1.januar faller på en onsdag.
• De neste dagene kommer i forbindelse med påsken. 17. april er det Skjærtorsdag og fredag 18. april er det Langfredag. Noen får til og med fri hele eller halve onsdag før Skjærtorsdag.
• Første påskedag er på søndag 20.april og Andre påskedag er på mandag 21.april. Mange butikker har også kortere åpningstid på lørdag før Første påskedag.
• I mai har vi 3 helligdager, men for de fleste vil bare 2 av dem gi ekstra fridager. 1.mai er det Arbeidernes dag som er en torsdag. Norges nasjonaldag er på lørdag 17. mai. For mange betyr det at det ikke blir noe ekstra fridag i forbindelse med feiringen. Serveringssteder er vanligvis åpne på Grunnlovsdagen, men mange andre bedrifter har fri på lørdag uansett. Kristi himmelfartsdag er på torsdag 29.mai.
• I juni er det 2 helligdager. Første pinsedag er på søndag 8.juni og mandag 09.juni er andre pinsedag. Pinseaften er på lørdag 7.juni og mange butikker har da kortere åpningstid.
• I desember er det 2 helligdager. Første juledag er på torsdag 25.desember og andre juledag er på fredag 26.desember. Julaften er på onsdag 25.desember, men selv om det ikke er en helligdag, får mange ansatte får likevel fri enten hele eller halve dagen. Onsdag 31.desember er det nyttårsaften, men egentlig er det en vanlig arbeidsdag. Mange ansatte får halve eller hele dagen fri fra sin arbeidsgiver.

Ansattes rettigheter

I utgangspunktet skal man ikke jobbe på alle helligdager og søndager (som også regnes som helligdager). Det finnes likevel en del unntak for når man kan og skal jobbe på helligdager. Det første unntaket tillater arbeid i de tilfellene når arbeidets art gjør det nødvendig. Det kan f.eks. være helseinstitusjoner, politi, vakthold, aviser, hoteller og fabrikker med døgndrift. Det andre unntaket gjelder for utsalgssteder. Eksempler på dette er cafeer, restauranter, bensinstasjoner, museer, kiosker og butikker under 100 kvm. Til sist gjelder unntaket for de virksomhetene som er tariffbundet. Da kan man inngå avtale med tillitsvalgte om å jobbe på søndager og andre helligdager, men da må det foreligge et tidsavgrenset og særlig behov for dette.

Ferie og lønn på helligdager

Mange lurer på om feriepenger blir påvirket av helligdager, så la oss se litt på dette. Feriepenger i Norge er noe man opptjener året før utbetalingen. Minimumssatsen er 10,2 % av lønnen man har tjent året før, men mange bedrifter som har en tariffavtale bruker en høyere sats som er 12 %.  Er man ansatt et sted hvor feriepengesatsen er 10,2 % betyr det at man har krav på 4 uker ferie + en dag hvert år. Er satsen 12 % der man jobber, betyr det at man har en 5 ukers ferie. Det er vanlig i Norge at alle opptjente feriepenger blir utbetalt i juni istedenfor vanlig lønn. Vi må imidlertid presisere at beregning av feriepenger tar utgangspunkt i såkalte virkedager (mandag til lørdag) og det gir 26 virkedager per måned i snitt. Ved fem ukers ferie får vi derfor 30 virkedagers ferie (5 uker * 6 virkedager=30). Ved utbetaling av feriepenger må man derfor trekke den ansatte for 4 virkedagers lønn.  Har man 4 uker + en dag ferie, gir det 25 virkedager. Derfor får de med 10,2% sats på feriepenger et tillegg tilsvarende 1/26 av sin lønn.

Siden feriepengene blir vanligvis utbetalt i juni når vi ikke har noen andre fridager, blir beregningen slik vi beskrev ovenfor for de ansatte som har fast månedslønn. Er man timelønnet, får man feriepengene i tillegg til lønn for timer for foregående måned og det blir hverken trukket for noe eller lagt noe til utbetalingen. Det kan også være greit å vite reglene rundt lønn og helligdager. Har arbeidstaker fast månedslønn blir utbetaling lik uavhengig av hvor mange helligdager det er i måneden. Lønnen blir altså den samme om en ansatt jobber hver eneste arbeidsdag i en måned hvor det ikke er noen fridager og f.eks. i mars når vi har fridager på grunn av påske eller i mai da det ofte er mange fridager hvert år. For en arbeidstaker med timelønn er situasjonen annerledes. Da får den ansatte kun lønn for de dagene man jobber. Har man fri på en rød dag, får den timelønnede ansatte altså ikke lønn.

Er virksomhet i drift på en rød dag skal den ansatte i utgangspunktet få vanlig lønn. Det er imidlertid mange bedrifter som er omfattet av tariffavtale og da skal et helligdagstillegg betales som er på minst 50 % til vanlig lønn.

1.mai og 17. mai

Det er egne regler gjelder for 1. mai og 17.mai som faller på en annen dag enn søndag eller annen helligdag. Da skal den ansatte få full lønn selv om man ikke jobber den dagen og dette gjelder også for timelønnede som f.eks jobber hver torsdag og hvis 1. mai faller på en torsdag, og den ansatte har fri den dagen. Vilkåret for å få lønn når man har fri for timelønnede er at man må ha vært ansatt i 30 dager sammenhengende før denne høytidsdagen. Skal vedkommende jobbe på en slik dag, gis det samme lønnstillegget som på søndager, minst 50 % i tillegg til sin vanlige lønn. Faller 1. mai eller 17. mai på en søndag er det bestemt at timelønnede som har fri skal ikke ha noe betalt, mens de som jobber får betalt det samme om de ville jobbet på en vanlig søndag, altså både vanlig lønn og søndagstillegg. Det kan også være avtalt andre ting i arbeidsavtalen.

Arbeidsgivers forpliktelser

Til sist kan vi nevne noen forpliktelser en arbeidsgiver må overholde når det gjelder arbeid på helligdager. Jobber man på en søndag eller en annen helligdag skal den ansatte som regel ha fri den neste søndagen. Det kan likevel gjøres unntak fra denne regelen ved skriftlig avtale med arbeidstaker. Det lages da en avtale om gjennomsnittsberegning av søn- og helligdagsarbeid. Da skal den ansatte ha fri i hvert fall hver fjerde søndag. I tillegg har ansatte som jobber på søndager rett til fri på søndag enten rett før ferie eller etter.

Vil du vite mer om helligdager og lønn i Norge? Ta kontakt med oss her.